Gavin de Becker har skrevet boken «The gifts of fear: Survival Signals that protect Us from Violence», og han vet hva han snakker om. Gjennom barndommen var de Becker vitne til mer vold enn de fleste opplever gjennom et helt liv, og han ble en slags selvlært ekspert på å oppdage signaler som ledet opp til vold. Boken han har skrevet handler om å trenge inn i voldspersonens sinnelag og forutsi deres handlinger så man ikke blir overrumplet. Det høres kanskje ut som et litt ubehagelig prosjekt, men de Becker mener at det lønner seg å være forberedt så man slipper å bli overrasket.
I denne artikkelen skal vi se på hvordan man avslører en psykopat og få et litt større innblikk i voldens mekanismer.
Intuisjon og magefølelse
Gavin de Becker argumenterer for at moderne mennesker har glemt å lytte til sine overlevelsesinstinkter. De fleste lar spørsmål om vold og kriminalitet være politiets og rettsvesenets anliggende. Vi antar at vi er beskyttet av politi, vi installerer alarmer og anlegger høye gjerder og regner med at vi er trygge som følge av våre egne og samfunnets sikkerhetstiltak, men i det momentet vi kobler inn myndighetene, har det ofte gått for langt allerede. Gavin de Becker mener at det finnes en langt mer pålitelig kilde til personlig sikkerhet, og det er vår egen intuisjon eller magefølelse – herav «fryktens gaver».
I tidligere artikler på WebPsykologen har vi skrevet mye om frykt på «villspor», eller angst, som på sett og vis er malplassert frykt. Mange går rundt med for mye frykt i situasjoner som egentlig ikke er farlige. I denne sammenhengen blir vi nødt til å behandle vår fryktmekanismer på en litt annen måte, nemlig som kilde til viktig informasjon og graden av trusler som omgir oss. De Becker hevder at vi er utstyrt med intuisjon som er god nok til å advare oss mot enkelte personer og situasjoner bare vi lytter til signalene. Han påpeker at alle dyr har et slikt innebygd alarmsystem. Hunder er blant annet kjent for intuitive egenskaper, men i følge de Becker har mennesker en langt bedre intuisjon, men vi er ikke like innstilt på å bruke den. Ofte tenker vi at førsteinntrykk kan være feil og vi ignorerer umiddelbare fornemmelser for ikke å være fordømmende, men ofte er det disse signalene som kan redde oss ut av psykopatens klør eller andre farlige situasjoner.
En universal «voldskode»
Dr. Becker foreslår at det finnes en slags «universal voldskode». Det vil si at det er noen grunnleggende likhetstrekk og tendenser hos de som utøver, eller potensielt sett utøver, vold. Videre hevder han at vår moderne livsstil med «et offentlig ansatt beskyttelsessystem» har sløvet våre medfødte overlevelsesinstinkter slik at vi går glipp av de avgjørende signalene. Mange av Beckers klienter er kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep. Majoriteten av dem sier at de på forhånd skjønte at det var noe «annerledes» eller «merkelig» med personen som senere viste seg å være en overgriper.
Becker mener ikke at vi skal leve i konstant alarmberedskap, snarere tvert imot. Han argumenterer snarere for at vi skal lytte til vår intuisjon i møte med nye situasjoner og mennesker vi ikke kjenner godt nok. Han mener rett og slett at frykt er en positiv følelse som ikke lammer oss, men som tilfører energi. Han forteller om en dame som lister seg etter sin nye kjæreste når han går inn på kjøkkenet midt i en krangel. Hennes magefølelse sier henne at det er fare på ferde, og hun oppdager at han åpner alle skuffene på jakt etter en stor kniv. Hun kommer seg unna i tide, og når hun gjenforteller historien, synes hun selv det var rart at hun ikke var redd. Hun følte bare sine egne signaler og overlevde. Becker forteller oss at virkelig frykt ikke er en vond følelse når den opererer på lag med vår intuisjon.
«God» og «dårlig» frykt
Her er det kanskje på sinn plass å differensiere litt i forhold til ulike former for frykt. Vi kan gå helt tilbake til Freud som definerte minst tre varianter av frykt eller angst:
Objektiv angst: Virkelige, ytre trusler. Det er sannsynligvis denne typen frykt dr. Becker snakker om. Det er en fryktrespons som reagerer på signaler fra omgivelsene for å sørge for vår overlevelse.
Nevrotisk angst (konflikter mellom id og ego): Undertrykte følelser og impulser ligger over terskelverdien for det vi maket å ta innover oss. Psykisk forsvar hjelper oss å holde vanskelige følelser på avstand, men tidvis truer de med å komme til overflaten, noe vi merker som indre uro eller diffus frykt – Angst. Vi opplever angst og uro, men det er ikke på grunn av ytre farer, men indre følelser vi ikke orker/våger å identifisere oss med.
Moralsk angst (Konflikt mellom ego og superego): Dette er den typen angst vi forbinder med dårlig samvittighet, eller samvittighetsangst. Det dukker opp når vi av en eller annen grunn ikke lever opp til etiske retningslinjer, kulturelle forventninger eller våre egne moralske standarder. Det hjelper oss å skille mellom «rett og galt», men noen lever etter for strenge standarder og sliter med en slags kronisk samvittighetsangst. Les mer om dette i denne artikkelen:
Samvittighetsangst: Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. Vi ser på skyldfølelsens psykologi. Les mer
Alle har voldelige tendenser
Gavin de Becker er ikke enig i at enkelte mennesker er kriminelle, mens andre er lovlydige og sindige. Han hevder tvert imot at det finnes en potensiell voldsperson i alle mennesker. De feste vil hardnakket påstå at de aldri kunne drepe et annet menneske, men så legger de til at de muligens hadde gått så langt dersom barna eller noen av deres nærmeste var i fare. Mord er ikke umenneskelig, men tvert imot svært menneskelig. I sin bok kan ikke Becker skille mellom «et vanlig menneske» og et «monster» (drapsperson), men må isteden se etter hvorvidt en person er tilbøyelig til drap og vold i bestemte tilfeller. Han konkluderer som følger:
«the resource of violence is in everyone; all that changes is our view of the justification.»
Hva kjennetegner voldelige personer?
Becker setter opp pen liste på fire elementer som borger for voldelighet:
1 – Rettferdiggjørelse: Personen tolker det dithen av de er forulempet og dermed har «rett» til å reagere med vold.
2 – Mangel på alternativet: Personen mener at han eller hun ikke hadde andre alternativer enn vold. Det var kun ved hjelp av vold at situasjonen ble rettferdig eller at man nådde sine mål.
3 – Vurdering av konsekvensene: Voldspersonen vurderer de mest sannsynlige konsekvensene av sine handlinger, og konkluderer med at de kan leve med følgende. Eksempelvis kan en «stalker» leve med fengselsstraff så lenge offeret «får som fortjent».
4 – Selvtillit og tro på egne evner: En voldsperson har tiltro til egen fysiske styrke eller evner til å bruke våpen eller en bombe for å nå sine mål.
Dr. Becker jobber mye med kjendiser som ofte forfølges av opptil flere personer samtidig. Når han skal vurdere hvorvidt de mer eller mindre truende menneskene utgjør en reel fare, baserer han seg på de fire ovenstående punktene. Becker poengterer at vold veldig sjelden oppstår som «lyn fra klar himmel». Det finnes «blind vold» som er neste umulig å forutsi, men i mennesker som allerede har en slags relasjon, er vold noe som bygger seg opp over tid. Becker sammenligner det med vann som «koker opp».
Vold i parforhold
Drap innad i parforhold er sjelden noe som skjer i «kampens hete». Vold i parforhold kan kanskje virke plutselig og uforutsigbart, men også vold er gjerne noe som bygger seg opp over tid og kulminerer i en utagering. Deretter er det ikke så uvanlig med en forsoningsfase hvor overgriperen lover bot og bedring, offeret gir overgriperen en ny sjanse og opplever kanskje en slags tilfredsstillelse i å være den tilgivende part. Siden kan forholdet fungere noenlunde balansert, hvorpå det bygger seg opp mot en ny voldsepisode, og hele syklusen gjentar seg på nytt.
Når det forekommer drap i et parforhold, er det også noe som ofte har bygd seg opp over tid. Becker poengterer det faktum at 3/4 av alle ekteskapsdrap skjer etter at partene har gått fra hverandre. Et typisk scenario er mannen, som føler seg krenket og forlatt, begynner å forfølge sin kone etter samlivsbrudd. For den potensielle drapsmann representerer avvisningen ved et samlivsbrudd en så stor trussel mot eget selvbilde at de er villig til å gjøre nesten hva som helst for å gjenopprette sin selvfølelse. For noen fremstår drapet på sin ekskjæreste som eneste alternativ.
Relaterte artikler
Trakassering & vold i parforhold: Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel. Les mer
Når man knytter seg til overgriper: Man kan lure på hvorfor mennesker blir værende i voldelige og destruktive relasjoner og parforhold. De er IKKE naive eller dumme, men utsatt for psykologiske mekanismer som «binder» offeret til overgriperen. Les mer
Vold i familien: Dette er historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes? Les mer
For mye frykt og bekymring: Livet vårt styres av frykt i større grad enn vi tror. Mange mennesker lever på et bakteppe av bekymring, noe som fører til høyt blodtrykk, stress, indre uro, nedsatt immunforsvar og mageproblemer. Hva er egentlig frykt? Les mer
Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no